Plottet i denne boka er sammanfallende med filmen "The Red Violin"; mennesker i ulike århundrer, i forskjellige land og der kultur og tro blir spørsmål om liv og død. Dessuten mye på den tidligere landeplagen "Da Vinci-koden"! Men det meste er nytt og overraskende, i alle fall for meg.
Forfatteren bygger på det virkelige tekstklenodiet - "Sarajevo Haggadáen" som i dag befinner seg i Nasjonalmuseet i Bosnia og Herzegovina - og tar leseren 500 år tilbake til
convivencia i Spania. Og hvilken tidsreise i research, fantasi og tidvis spenning!
Hanna Heath, ekspert på gamle bøker, har fått et oppdrag hun knapt kunne drømme om. Hun skal restaurere et berømt jødisk manuskript som de fleste trodde var tapt. Dramatiske omveltninger har rammet alle som har hatt med dette manuskriptet å gjøre.
En haggadá er en religiøs tekstsamling om jødenes utvandring fra Egypt, som leses under festmåltidet i den jødiske påskefeiringen,
pesach. Det finnes mange slike bøker, men av denne kun en som du vil skjønne etterhvert...
Når Hanna kommer til Sarajevo i 1996, ligger nasjonalmuseet fortsatt i ruiner. Hanna må restaurere boka i Sentralbankens styrerom, voktet av FN-soldater, bosnisk politi og bankens sikkerhetsvakter - og Ozren, den unge sjefsbibliotekaren for nasjonalmuseet. Med kirurgisk nøyaktighet finkjemmer hun boken og finner ørsmå artifakter av det den har vært gjennom: en bit av en insektvinge, en rustfarget flekk, et hvitt hår, rester av saltvann.
Med europeisk og jødisk historie som bakteppe følger vi en jødisk ungjente i skjul hos det muslimske ekteparet som gjemmer haggadáen unna nazistene i Sarajevo i 1940, og helt tilbake til skriverens datter som flykter fra Spania når de katolske monarkene Isabella og Ferdinand utviser jødene fra landet i 1492. Enda lenger inn i en dunkel fortid, i Sevilla, ser vi en liten husslave som i 1480 skal lære å male minatyrer så små at de får plass på et riskorn.
Tilbake i Sarajevo avslutter bokkonservatoren sitt restaureringsarbeid, og målet er å lage en stor utstilling hvor haggadáens historie skal symbolisere det multietniske samfunnet som byen alltid har stått for - muslimer, kristne, jøder, ortodokse og katolikker.
"Der hvor man brenner bøker,
brenner man til slutt mennesker."
- Heinrich Heine
Sveinung H.